|
Onsdag 28. juli kl. 07.27: Tikket
det inn en melding på mobiltelefonen fra min venninne Hilde
Porsanger i Finnmark da jeg var på vei til jobb. Det var en melding
som var full av bekymring fra en sann hundevenn som forandret de
neste dagene for Hilde, vår felles venninne Janne, Per, meg selv,
venner, familie, facebookvenner, og en haug med mennesker som vi
ikke kjente...
Jeg ringte Per som prøvde å berolige meg,
uten særlig hell. Mine tanker gikk først og fremst til Hilde som var
ute på leiteaksjon - alene. Hun må få hjelp! Bambi hadde på dette
tidspunktet bodd hos Hilde i en drøy uke og de var i ferd med å bli
kjent med hverandre. De var begynt å bli en veldig fin og samkjørt
liten flokk, Hilde, Una og Bambi. Una, Hilde og Bambi i Jeppedalen før avreise til Finnmark
Bambi har siden 1. mai vært gjest hos Janne og Caroline og deres 3 hanhunder Emil, Mikke og Argus i Skiptvedt . Argus er forøvrig halvbroren til Bambi - de har samme mor; Baghera. Janne har i løpet av noen måneder fått et helt spesielt forhold til Bambi og har hele tiden omtalt henne son "sin" lille prinsesse. Men fordi hun har 3 hanhunder fra før så hun at det ville dukke opp noen utfordringer i forbindelse med løpetid og valgte å la Bambi få flytte til sin gode venninne Hilde. Janne og Bambi sommeren 2010
Da jeg endelig ankom jobb ved 8-tiden
hadde jeg hatt en lang samtale med fryktelig trist Hilde som kunne
fortelle at Bambi hadde forsvunnet dagen før ved 12-tiden, hun hadde
kommet seg løs fra båndet utenfor jobben til Hilde i Vadsø og hadde
satt avgårde ut av byen mot fjellterrenget på oversiden for byen.
Hilde hadde tilbragt ettermiddagen og natten på leiting sammen med
sin andre hund Una og sin kollega Liss Jacobsen i NRK. Sammen hadde
de trålet området frem og tilbake i noe som føltes som endeløse
timer. Bambi hadde vist seg et par ganger men forsvant av gårde
igjen. Det hadde toppet seg da de fikk et forferdelig uvær med regn
og torden som gjorde at Bambi sannsynligvis ble fryktelig redd og
utilpass.
Så begynte mobiliseringen. I slike
tilfeller kan man gyllforgylde internett. Det er helt utrolig
hvordan man kan avstandsengasjere en hel "verden", eller i dette
tilfelle et helt miljø! Vi har fått mange tilbakemeldinger både
under og etter disse dagene at vi hauset opp denne aksjonen på godt
og vondt. Noen syntes det var i overkant, andre kom med nyttige
innspill, men de aller aller fleste engasjerte seg positivt og
fulgte våre opplevelser fra time til time. Mobiltelefonen kokte og
det var mange som tilbød seg å hjelpe til.
Artikkelen om Hilde og Bambi i Avisa
Finnmarken
Da jeg reiste fra jobb på onsdag hadde jeg
snakket med Hilde et utall ganger, hun tråkket området hvor Bambi
var observert på kryss og tvers uten hell. Jeg hadde også snakket
med Janne som i dette øyeblikket var på ferie i Eggedal flere ganger
i løpet av dagen. Vi bestemte at dersom ikke Bambi var kommet
tilrette innen onsdag natt så ville Janne avbryte ferien sin og
sette kursen mot Vadsø for å hjelpe Hilde. Selv var jeg låst til å
jobbe på torsdag og fredag før jeg kunne ta ferie....
I bl.a dette området ble Bambi observert
av Hilde, Liss, Tonje og flattene flere ganger på onsdag.
Hoppbakken som fungerte som basecamp for
leteaksjonen,
Hilde og Una ute på post.
Hele torsdag kveld og natt gikk med til å
tenke, snakke med Hilde og Janne, så mange ganger at jeg har kommet
ut av tellingen. Janne kunne dessverre ikke komme med noen
oppløftene meldinger om Bambi og rigget seg til under hoppbakken i
soveposen. Vi bestemte oss for å ta en ny vurdering fredag morgen.
Bambi - 10 meter unna Janne
Kl. 20.45, jeg er på vei ut til flyet i Tromsø, SÅ kommer telefonen jeg har ventet på i 4 dager! Janne ringer og gråter, om mulig enda mer... Kjersti - jeg har henne! Hun spiser Frolic med leverpostei fra hånden min! Jeg har henne!!! Jeg hører at jeg får inn et nytt anrop - det er Hilde. Jeg gir beskjed til Janne - vi ses i Vadsø og legger på. Så svarer jeg Hilde. Janne har henne, sier Hilde gjennom masse tårer. Vi ses om litt i Vadsø! Så er jeg inne i flyet og får beskjed om å skru av telefonen.
Janne med Bambi i den ene hånden og
telefonen med meg på linjen i den andre hånden
Hilde på telefonen til meg
Hilde - fryktelig sliten etter flere døgn ute, men veldig lykkelig! Foto: Liss Jacobsen
Bambi på plass i NRK på jobben til Hilde
Kl. 23.45 Endelig! Hele gjengen samlet
utenfor NRK i Vadsø
venn i disse dagene! Innimellom mange timer på leting etter Bambi har hun vært vaktsjef
i NRK Troms og Finnmark,og mor til 2
barn!
Historien om "Bambi på rømmen" fikk en lykkelig slutt! Avisa Finnmarken var rask med lage plass til avslutningen på historien. Elin Berntsen fra Kennel Lullanba som egentlig var på ferie sammen med sin kjære OJ på Hardangervidda, la fra seg fiskestanga og kastet seg på tastaturet på bestilling fra oss i Finnmark, og skrev en oppsummering av disse dagene for oss som kom på trykk i avisen! Elin og OJ har i tillegg til å være moralsk støtte for Per hjemme i Jeppedalen, også vært på telefonen med oss hele veien uansett tid på døgnet! Elin har bistått med telefonnummer som vi har hatt behov for, googlet ting på nettet for oss, kontaktet hundekjørere og andre kjente som kunne være til hjelp i disse dagene! Det har vært til stor hjelp for oss at hun har et stort kontaktnett i Finnmark! Tusen takk Elin! Du er bare best - ingen over og ingen ved siden!
Verdens beste støttespiller: Elin
Berntsen, ei jente med et stort hjerte!
Da hele gjengen var samlet i Vadsø uten returbillett til Østlandet fant vi ut at vi kunne benytte dagene til å nyte Finnmark, kose oss sammen med Hilde og la henne få vise oss sine omgivelser. Det var utrolig godt å få noen dager sammen for å la alle inntrykk synke inn og bare være sammen. 3 jenter og 3 tisper på tur - ja, det kom til å bety sene kvelder og mye skravling! Men først skulle vi alle sove! Alle hadde et stort behov for å lade batteriene og bare hvile ut! Så da bar det avgårde fra Vadsø til Tana og Skiippagurra - hjem til Hilde og ned i soveposen!
Lørdag 31. Juli: Ble en travel dag. Først og fremst fordi vi ikke klarte å komme oss i seng før langt utpå morgenkvisten. Det er jo lyst hele døgnet i Finnmark på denne tiden av året! og da har man jo ikke lyst til å sove! Så ble det frokost ved middagstider før vi bestemte oss for å reise å besøke noen av de som virkelig hadde hjulpet til denne uken!
Turen gikk selvfølgelig til Tonje K. Halvari fra Kennel Alddagas eieren av superhundene, Torres og Lotta, flatcoated retriverne som jobbet som helter for å finne Bambi! Det var utrolig hyggelig å treffe Tonje, som inntil onsdag denne uken var en jente vi ikke kjente :) Moro var det å finne ut at Tonje også er sjekkpunktansvarlig under Finnmarksløpet på sjekkpunktet Tanabru! Så henne treffer vi garantert igjen i fremtiden! Hennes mann er forøvrig speaker på samme sjekkpunkt! For et sammentreff!
med hundene sine i mange timer for å finne Bambi
Jeg fikk selvfølgelig en skikkelig velkjent velkomst av Torres og Lotta!
Gode gamle enøyde Lotta på 9 år! En flottere flatt tispe skal man lete lenge etter!
Det ble mye latter sammen med denne gjengen!
Stakkars Janne - å bli overfalt av 3 lykkelige flatter er ikke bare bare!
Tonje hadde noen fryktelig søte valper på 3 måneder av typen Lagotto Romagnolo.... Det var nesten så vi bare måtte ta med oss en hjem :)
Det ble også tid til en liten shoppingtur til Finland som bare ligger 16 km unna Tana De som bor her reiser på "harrytur" til Finland og ikke til Sverige :)
I tillegg til kveldens middag ble det selvfølgelig kjøpt inn skikkelige bein til alle de 3 firbeinte damene :)
Janne er litt forsiktig med å bruke zoom knappen på kameraet....(!) Noe hun fikk pepper for hele tiden mens vi var sammen :) Her har hun tatt bilde av Nesseby kirke laaaangt der borte i det fjerne :)
Hilde og Kjersti på trappa til NRK Troms
og Finnmark
Janne har igjen tatt i bruk kameraet - uten zoom....(!)
Hilde mente at hun fikk et fint bilde av
asfalten i Vadsø,
Janne koser seg med Bambi
Tana elven
Bambi fikk masse kos av oss alle og så ut
til å nyte
Bambi, Baghera og Una sammen med meg på kveldstur ved Tana elven
Så var det duket for jentemiddag :) denne jentebanden :) Rødvin, jentelus og Marianne drops :)
Baghera prøver å smiske med Hilde for å få litt jentelus :)
At Hilde har jobbet som kokk var en utrolig gledelig overraskelse! Hun disket opp med en fantastisk middag som smakte helt fortreffelig! Biff med innbakt fetaost og bacon, grønnsaker og fløtegratinerte poteter og rødvin!
Baghera fikk smake på desserten som var is med varme skogsbær :)
Baghera prøver å innynde seg hos Janne.... Kanskje jeg kan få frokosten din....(!)
Bambi reiser hjem...
Neiden
Janne ute for å speide etter reinsdyr langs veien
Jepp - der var det et!
Dette var det vi så av Kirkenes :)
Bare 2502 km hjemmefra
Vel fremme på flyplassen i Kirkenes søndag kveld skar alt seg.... SAS hadde bestemt seg for å sette inn en mindre maskin på ruten mellom Kirkenes og Oslo denne kvelden og vips så fikk vi beskjed om at det ikke var plass til oss... Så der stod vi da, med våre ryggsekker, 2 hunder og 2 hundebur uten flybillett til Oslo... Hilde måtte tilbake på jobb mandag morgen og vi var bestemt på at hun skulle reise hjem. Etter en hel uke i koma på jobb så var det ingen tvil, hun fikk ikke lov til å gjøre annet enn å reise hjem - få seg en godt natts søvn og stille på jobb i Vadsø mandag morgen frisk og opplagt, i rene klær :) Hadde det enda ikke vært så utrolig lange avstander i dette fylket!
Men hva skulle vi gjøre?!? Vår største bekymring var at vi ikke hadde hundemat! Både Janne og jeg hadde jo varme klær, sovepose og litt sjokolade i sekken så vi skulle nå alltids klare oss :) Via en venn av Janne kom vi i kontakt med Arne Karlstrøm i Langfjordbotn som igjen anbefalte oss å ta kontakt med en hundekjører ved navn Rune som holdt til i området... Janne heiv seg på telefonen for å sørge for overnatting og selv begynte jeg å jobbe med nye returbilletter for oss mandag kveld... Etter en rask samtale med Rune var alt i sin skjønneste orden - han hadde god overnattingsplass til både oss og hundene! Og best av alt - han hadde masse hundemat!
Hilde på flyplassen i Kirkenes søndag kveld sammen med Bambi og Baghera
Heldigvis for oss så er Hilde lokalkjent i området, ellers er det ikke godt å si hvor Janne og jeg hadde endt opp! Da vi passerte dette skiltet ble det mye latter i bilen....
Vel fremme på Sollia Gjestegård - 70 grader nord og 250 meter fra russergrensa! Her stillte Rune opp med alskens godsaker til hundene, mens moren hans kom springene med en pose full av mat til oss tobente! For en service utpå senkvelden! Egen hytte fikk vi jammen også!
Janne på telefonen med datteren for å fortelle at hjemkomsten vår er et døgn forsinket...
Hundene koste seg etter et deilig måltid mat
Omvisning i kennelen
Rune er i ferd med å bygge om hele kennelen sin - og for en kennel han hadde! I dette bygget kan han enkelt huse 18 hunder under tak med innendørs oppvarmet soveplass til hele gjengen!
Nytt bygg til 18 hunder til er under oppbygging! Og et stort antall oinakka sleder som brukes på vinteren for turistkjøring
Janne ble selvfølgelig tiltrukket av en
liten søt tispe som var en tro kopi av hennes Argus!
Valpegården
Selv falt jeg for denne karen :)
Grensestasjonen mot Russland!
Vi tok oss en liten tur med hundene før
avreise til flyplassen på mandag
Janne, Baghera og Bambi
Gode vakre Bambi
Bambi og mamma Baghera
Det er godt å sove sammen
Kl. 23.05: Vel hjemme på Gardermoen ble Per overrumplet da Bambi sprang frem til ham på flyplassen noe bildet er et godt bevis på fra vi kommer ut i ankomsthallen ....(!)
Da vi kom hjem til Jeppedalen forsvant Bambi rett inn i stua og la seg godt tilrette sammen med mamma Baghera som den mest naturlige ting i verden...
|
